Økologisk økonomi

Temasider om økologisk økonomi, skrevet av Tone Smith, PhD i økologisk økonomi fra WU Wien

Dersom man studerer økonomi og ønsker å spesialisere seg på miljø, så er tilbudet ved etablerte økonomiske institutter både i Norge og i utlandet relativt snevert. Det som vanligvis undervises kalles miljøøkonomi, en variant av velferdsøkonomi med vektlegging av eksternaliteter, markedssvikt, samfunnsøkonomisk effektivitet, kost-nytte analyser og økonomisk verdsetting (prising) av miljøgoder. Det finnes imidlertid en konkurrent til dette paradigmet, nemlig økologisk økonomi.

Økologisk økonomi er det eneste heterodokse forsøket på å etablere en helhetlig økonomisk teori som tar utgangspunkt i at det økonomiske systemet er et undersystem av biosfæren (se figur). Kjernen i faget er at økonomisk aktivitet er bundet av av absolutte ressursbegrensninger.

Økologisk økonomi

Økonomien anses først og fremst som et kretsløp av materie og energi, inklusive avfallsstoffer, også kalt den ‘sosiale metabolismen’. Selv om økonomien, dvs. material- og energigjennomstrømmingen, kan ekspandere, gjelder ikke det samme for de ytre ressursgrensene (jf. figuren over). Derfor finnes det også grenser for økonomiens størrelse. Dette har implikasjoner for synet på økonomisk vekst, som generelt oppfattes som problematisk fordi den ikke kan løsrives fra den materielle veksten.

Denne innsikten kommer fra termodynamikken som er en grunnleggende byggsten i økologisk økonomi. Energi og materie kan ikke oppstå fra ingenting, ei heller forsvinne. De kan kun konverteres til andre former. Derfor er produksjon av avfallsstoffer en uunngåelig konsekvens av envher produksjonsprosess. Det betyr at forurensning er en integrert del av all økonomisk aktivitet, ikke kun en utilsiktet bieffekt (eksternalitet) som kan fikses med de rette økonomiske grep.

Den enorme materielle velstandsøkningen i Vesten de siste 200 årene forstås først og fremst som et resultat av tilgangen på billig, fossil energi. I tillegg kan Vestens velstand forklares med ulikt bytteforhold mellom industri- og utviklingsland. Dagens sosiale og økonomiske utfordringer kan derfor ikke løses ved å returnere til den miljøskadelige og urettferdige velferdskapitalismen fra 1950- og 60-årene. Istedet betyr forankringen i biofysiske grenser at vi trenger å utvikle både nye visjoner og nye institusjoner for en bærekraftig økonomi. Den vekstkritiske innfallsvinkelen medfører blant annet en vektlegging av fordelingsspørsmål: Hvis fattigdom og ulikhet ikke kan avhjelpes med fortsatt økonomisk vekst, må man istedet omfordele ressursene/godene.

To aspekter er sentrale nar man diskuterer sosial og økologisk transformasjon: visjoner for framtidige samfunn og ideer om hvordan den nødvendige endringen kan finne sted. Visjoner handler om hvordan vi ønsker å leve, hva slags samfunn vi ønsker å leve i, og hvordan vi skal organisere oss for å ivareta både naturens grenser og menneskers behov. Må økonomisk vekst og jobbskaping være samfunnets fremste mål, eller kan man tenke seg bredere samfunnsmål, som for eksempel ‘et godt liv for alle‘? Må markedet være den enerådende institusjonen, eller finnes det andre institusjoner å bygge på. Mange alternativer diskuteres og forskes på, f.eks. felleseie, nye typer bedrifter, kooperativer, mer deltakende demokrati, eller regionale økonomier med korte leverandørkjeder. Her er hvilke spørsmål som stilles og debatten vel så viktig som svarene.

Det andre aspektet handler om hvordan endringen til et (mer) bærekraftig samfunn kan skje. Eller vil skje. Dette er et stort og åpent forskningsområde, uten fasitsvar. Imidlertid er det vesentlig å ha en forståelse for hvordan sosial endring skjer eller kan skje, noe som ikke er et sentralt tema innen mainstream økonomisk teori. Dermed har det blitt viktig for økologisk økonomi å trekke på andre samfunnsfag med sterkere tradisjoner for a forske på sosial endring. Økologisk økonomi er dessuten ikke alene om å forske på dette. Tvert imot er faget del av en større bevegelse for sosial og økologisk transformasjon.

Les mer, og få en oversikt over flere ressurser her.