Ni år med eurokrise – tid for å tenke nytt

sara-kurfess-745439-unsplash
Photo by Sara Kurfeß on Unsplash

Trond Andresen
førsteamanuensis, Institutt for teknisk kybernetikk, NTNU

Steve Keen,
professor i økonomi, University College, London

Marco Cattaneo,
Group of Fiscal Money og styreleder CPI Private Equity, Milano

Et nytt betalingsmiddel er en del av løsningen for Eurosonens arbeidsløse.

Vi har nå hatt drøye ni år med sosial krise og enorm arbeidsløshet i mange euroland. En halv ungdomsgenerasjon har tapt kanskje ti år av sitt yrkesliv. Fortsatt er det ikke funnet eller iverksatt noen løsning som monner. Tiden er overmoden for å tenke utenfor boksen.

Her følger en variant av et forslag som har sirkulert internasjonalt i flere år. Noen av oss har argumentert for dette siden 2011.

Vi foreslår å tilføre både husholdninger og bedrifter et ekstra nasjonalt betalingsmiddel, “elektroniske parallelle penger” (“EPP”). Det vil redusere arbeidsløsheten sterkt og gjøre det mulig for folk og bedrifter å utveksle varer og tjenester. Det vil mildne den sosiale krisa og redusere pessimismen i økonomi og samfunn. En slik løsning diskuteres blant annet i Italia (Cattaneo et al, 2018).
HVORDAN VIRKER DET?
Vårt forslag virker slik: Transaksjoner skjer digitalt via mobiltelefon, PC og kort. Det er ingen EPP-sedler og -mynter i omløp. Transaksjonene logges på en server i landets sentralbank (eller helst i en nyopprettet avdeling under finansdepartementet – mer om det lenger nede). Regjeringen (inkludert lokale myndigheter) har EPP-konti. Disse belastes når det offentlige betaler lønninger og pensjoner, eller kjøper varer og tjenester. Alle borgere og foretak får også brukskonto der.

Nye EPP skapes etter behov. Offentlig sektor betaler både i EPP og euro. Blandingsforholdet kan justeres basert på hvordan økonomien utvikler seg. Skatter innkreves i en tilsvarende miks av de to valutaene. EPP vil ha verdi siden de kan brukes til å betale skatt. Mens regjeringen og øvrig offentlig sektor betaler utgifter og innkrever skatt i samme og fastsatte blandingsforhold, kan miksen ved transaksjoner i privat sektor velges fritt av de involverte parter, og vil variere.

«TILLIT» OG «BEHOV»
Man kan forvente at publikums innledende tillit til EPP vil være svært lav, ikke minst på grunn av utbredt skepsis til nasjonale myndigheter som i ni år ikke har greid å motvirke krisa. For analysen kan det være nyttig å definere to begrep, “tillit” og “behov”. Selv om publikums tillit er veldig lav i  begynnelsen, er behovet svært høyt: man må kunne forvente noe innledende aksept av EPP fordi alternativene ‘intet salg’ eller ‘ingen lønn/jobb’ ansees å være verre. I tillegg får man et økende trykk fra offentlig ansatte og pensjonister, som har for lite euro men vil få en voksende konto med EPP. Disse vil i stadig sterkere grad søke å betale for varer og tjenester med innslag av EPP, ikke bare euro. Og et ytterligere «trykk» for aksept av EPP er at leverandører av varer og tjenester til offentlig sektor kan stilles overfor valget om å akseptere en spesifisert andel EPP i betaling, eller miste oppdraget.

EN POSITIV «SMITTEPROSESS»
Med tiden vil  et økende antall aktører observere at transaksjoner med EPP skjer, og dette vil øke tilliten – noe som fører til mer aksept av en viss andel EPP i betalinger. Etter hvert vil dette også omfatte lønninger: Når bedrifter mottar en andel EPP i betaling, vil de be sine ansatte om å akseptere en andel EPP i lønna. Og ansatte vil da ofte ha valget mellom å akseptere dette, eller arbeidsløshet. Dette fører igjen til at bedrifter blir mer villige til å akseptere EPP i betalinger. Vi får en positiv spiral.

Etter en innledende periode med politisk turbulens og lav tillit, vil EPP nærme seg en verdi ikke så langt under euro, fordi én EPP teller som én euro ved innbetaling av skatt. Og så lenge økonomien er langt vekk fra full sysselsetting og næringslivet har betydelig ledig kapasitet, vil inflasjonseffekten av mer penger i sirkulasjon i form av EPP bli minimal.

En parallell elektronisk nasjonal valuta vil – med umiddelbare virkninger – forbedre situasjonen for de fleste innbyggere i eurokrise-land. Det vil også gi landene en mye sterkere posisjon i forhandlinger om delvis gjeldslette eller lettere gjeldsbetjening i euro.

ET BILLIG OG RASKT IMPLEMENTERBART  BETALINGSMIDDEL
I motsetning til fysiske penger (sedler og mynter) er det svært mange fordeler ved elektroniske (digitale) penger. Dette gjelder generelt, ikke bare for EPP:

  1. Et slikt pengeystem kan komme i drift i løpet av noen få måneder (Tagpay, 2019).
  2. Systemet er svært billig å drive, sammenlignet med pengesystem basert på sedler og mynter.
  3. Justeringer under marsjen kan implementeres i programvare. Ingen tungvint og dyr ekstra trykking og distribusjon eller tilbaketrekking av sedler og mynter.
  4. Forfalskning er umulig. Behov for dyre pengetransporter bortfaller. Ran også.
  5. En svart økonomi i EPP er nær umulig. Det samme gjelder for skattesnyteri og kapitalflukt. Intelligent programvare kan overvåke transaksjoner 24/7, og flagge menneskelige operatører når mistenkelige mønstre dukker opp. Kunnskap om dette innebærer en troverdig trussel, slik at aktører i vesentlig grad vil avstå.
  6. Dette er et «100%-reserve system». Alle innskudd er sentralbankpenger. Det trengs ikke noen forsikring som for eksempel det norske Bankenes sikringsfond. Penger kan ikke gå tapt. Dette er klart for publikum, og en panikk hvor innskyterne står i kø i bankene for å ta ut kontanter, vil derfor ikke inntreffe.
  7. Elektroniske (digitale) penger er ekstremt inkluderende og praktisk, noe som illustreres av den dominerende bruk av kort i mange moderne land, og en tilsvarende økende bruk av mobiltelefon til transaksjoner i fattige land (Hughes and Lonie; 2007).

Fordelene og mulighetene med elektroniske penger er drøftet mer omfattende i (Andresen; 2018), kapittel 7.

BRUSSEL KAN VANSKELIG STOPPE DETTE
Vi er klar over at et EPP-forslag i et euroland vil bli møtt med motstand fra EUs eliter, fra finanssektoren og finanspressens kommentariat. Men ordningen vil ikke være ulovlig ifølge EUs pengelovgiving så lenge man ikke erklærer EPP som gyldig betalingsmiddel. Dette trenger man ikke å gjøre da EPP vil bli tatt i bruk uansett, via slike mekanismer som er diskutert ovenfor.

Videre: EPP er juridisk å betrakte som obligasjoner, som opphører når innehavere bruker dem til å innfri skattekrav. I tillegg eksisterer EPP ikke fysisk – man trykker ikke sedler eller mynter, og unngår dermed konflikt med euroens lovfestede  seddelmonopol (Pott, 2012), side 32.

NASJONALFORSAMLINGEN HAR FRIHET TIL Å VELGE
Vårt EPP-forslag muliggjør en gradvis og kontrollert bevegelse over mot en nasjonal valuta, hvis det er ønsket. Eller det motsatte: å senere vende 100 prosent tilbake til euro, hvis det alternativet ansees som bedre. Det gir nasjonalforsamlingen i et kriseland tid til når som helst å overveie og ta beslutninger i begge retninger, basert på erfaringer med EPP. Den gradvise forandring som dette forslaget tillater er viktig. Det står i kontrast til politisk ugjennomførbare forslag om at man over natta skal gå tilbake til nasjonal valuta.
SENTRALBANKEN OG NY MONETÆR TEORI
Vi har innledningsvis skrevet at EPP kan utstedes av sentralbanken, men antydet at dette ikke er den beste løsningen: De fleste land har lovverk som gjør det svært vanskelig å tvinge sentralbanken til å følge politiske føringer fra nasjonalforsamling og regjering. «Sentralbankens uavhengighet» er et dogme som er rådende blant mainstream økonomer og de fleste politikere. Videre: Sentralbankene er ledet og i hovedsak bemannet av personer som har en ideologisk-monetaristisk  forståelse av pengepolitikk, hvor frykten for inflasjon er dominerende. Dette står fortsatt svært sterkt. Et poeng i tillegg er at eurosonens sentralbanker er underlagt den europeiske sentralbanken ECB, og håndterer den nasjonale sirkulasjon av euro på sine og EU’s vilkår.

Alle disse faktorene tilsier at det hadde vært en fordel å la utstedelse og sirkulasjon av EPP skje via en annen og uavhengig nasjonal instans. Dette kan naturlig være en avdeling/bank som opprettes for formålet under finansdepartementet. Denne banken trenger ikke låne EPP til regjeringen. Finansdepartementet instruerer den til å skape EPP ex nihilo («fra intet»).

Dette er i samsvar med Ny monetær teori (Modern money theory – MMT). Dennes forståelse av dagens pengesystemer – se for eksempel (Wray; 2012) – er på sterk frammarsj. Til og med konservative sentralbank-kretser diskuterer den nå seriøst. Første trinn i erkjennelsesprosessen har vært at de har begynt å innse at private banker ikke låner ut folks penger, de skaper kredittpenger ex nihilo når de gir lån (Bundesbank; 2017, McLeay et al; 2014)[1]. Dette privilegium har også sentralbanken i et land som utsteder sin egen valuta, som Norges Bank.

Sentralbankenes folk har også – fordi de observerer den ustoppelige utviklinga i retning mindre bruk av kontanter og mer bruk av digitale penger – begynt å overveie å tilby publikum direkte digitale konti i sentralbankene (Nicolaysen; 2017). At like innsikter er nå økende i sentralbank-kretser er gunstig for få realisert EPP i et eurosoneland.

MMT understreker at hvis et land utsteder sin egen valuta – og EPP vil være en slik valuta i motsetning til euroen, og det er hele poenget – så kan regjeringen alltid skape den nødvendige pengestrøm som trengs for å sysselsette befolkninga og sørge for at økonomiene går nær full kapasitet. MMT understreker at beskatning ikke er en forutsetning for at en regjering kan gjøre dette. Skatt og avgifter er et instrument for å tappe penger ut av systemet, for omfordeling og politisk styring, og for å gi penger verdi – men ikke for å finansiere offentlige utgifter.

Enkelt sagt kan man si at mens mainstream betrakter en regjering som en husholdning som må få inn penger (via skatt) for å ha noe å bruke (offentlige utgifter), så ser MMT på penger som noe en regjering (under forutsetning av at landet har sin egen valuta) kan injisere med ønsket styrke via ei «kran» man kan skru på, mens skatt er et justerbart «sluk» for å tappe ut penger av systemet. Det er ingen kobling mellom sluk og kran. I startfasen vil en eurosone-regjering kunne injisere en strøm av EPP skapt ex nihilo, for så etter hvert å stabilisere den sirkulerende mengde EPP på ønsket nivå.

MMT_twitter

Avslutningsvis: Vår observasjon over mange år er at det er nærmest umulig å få offentlig og akademisk samtale om alternative løsninger som kan utgjøre en stor forskjell. Vårt forslag er i så måte et unntak. En økonom som var svært klar over denne mangelen var John Maynard Keynes. Han formulerte seg på syrlig vis om dette:

“Worldly wisdom teaches that it is better for reputation to fail conventionally than to succeed unconventionally.” (Keynes; 1936, kapittel 12).

 

[1] Men dette er ikke noe som de fleste samfunnsøkonomer betrakter som opplagt. Mange professorer lærer studentene at «bankene låner ut innskyteres sparepenger». Først de siste årene har denne feilaktige forståelsen blitt møtt med motstand, blant annet fra Steve Keen i debatt med Paul Krugman, som har forsvart det tradisjonelle synet (Keen; 2014).

Referanser

Andresen, T. (2018). On the Dynamics of Money Circulation, Creation and Debt – a Control Systems Approach, phd thesis, NTNU, Norway
URL: http://folk.ntnu.no/tronda/econ/andresen-phd-finished.pdf

Bossone B., Marco Cattaneo M., Costa M. Stylos Labini S. (2018). A parallel currency for Italy is possible, Politico EU
URL: https://www.politico.eu/article/parallel-currency-italy-possible-eurozone/

Hughes, N. and Lonie, S. (2007). M-Pesa: Mobile money for the “unbanked”, turning cellphones into 24-hour tellers in Kenya, Innovations: Technology, Governance, Globalization 2(1-2): 66—73.
URL: https://www.mitpressjournals.org/doi/abs/10.1162/itgg.2007.2.1-2.63

Keen, S. (2014). The Keen-Krugman debate, Policy Research in Macroeconomics (PRIME)
URL: www.primeeconomics.org/articles/the-keen-krugman-debate

Keynes, J. M. (1936). The general theory of employment, interest and money, Macmillan, London.

McLeay, M., Radia, A. and Thomas, R. (2014). Money creation in the modern economy, Quarterly Bulletin, Bank of England Q1
URL: https://www.bankofengland.co.uk/quarterly-bulletin/2014/q1/money-creation-in-the-modern-economy

Nicolaysen, J. (2017). What should the future form of our money be? Speech at the Norwegian Academy of Science and Letters
URL: https://www.norges-bank.no/en/news-events/news-publications/Speeches/2017/2017-04-25-dnva/

Pott, H-M (2012), Die Parallelwährung – rechtlicher Rahmen
Die Parallelwährung: Optionen, Chancen Risiken
, Studie des Bundesverbandes Mittelständischer Wirtschaft (BVMW), Berlin
URL: https://monneta.org/wp-content/uploads/2015/04/die_parallelwaehrung.pdf

Tagpay (2018). I samtale med Trond Andresen, januar 2018
Tagpays nettsted, URL: https://en.tagpay.fr/key-features

Wray, L. R. (2012). Modern Money Theory: A Primer on Macroeconomics for Sovereign Monetary Systems, Palgrave Macmillan, New York.

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s