Ny Monetær Teori

Temasiden om ny monetær teori er skrevet av Thorvald Grung Moe, forsker ved Levy Economics Institute og medlem av fagrådet til Rethinking Economics Norge.

Penger har tradisjonelt en lite fremtredende plass i samfunnsøkonomifaget. I nyklassisk teori har penger ingen grunnleggende rolle i økonomien. De anses som et nøytralt byttemiddel som gjør det enklere for oss å handle med hverandre, men påvirker ikke de økonomiske aktørenes beslutninger om produksjon og konsum. Penger er et nominelt “slør” som ligger over realøkonomien (produksjonen av varer og tjenester), og om man forveksler pengeverdi med realverdi, lider man av ‘pengeillusjon’.

I nyklassisk teori bestemmes realrenten i markedet for sparing og investering og bankenes primære oppgave er å formidle sparemidler til aktuelle investeringer. Den økonomiske utviklingen påvirkes i hovedsak av reelle faktorer (som realkapital, teknologi og produktivitet) og pengepolitikken kan ikke påvirke realøkonomien på lang sikt. Finanspolitikken innrettes i hovedsak mot langsiktig balanse og bærekraft i de offentlige finansene (Finansdepartementet 2018).

Ny Monetær Teori eller Modern Money Theory (MMT) er en makroøkonomisk teori som kritiserer denne fremstillingen av penger, banker og pengepolitikken. Den fremhever statens sentrale rolle i pengesystemet og statens ansvar og mulighet for å påvirke den økonomiske utviklingen. Penger er ikke et nøytralt slør som gjør det vanskelig for oss å fatte rasjonelle beslutninger, men tvert i mot en sentral del av den kapitalistiske økonomien. Penger oppstår ikke spontant i en bytteøkonomi, slik for eksempel Adam Smith mente, men bestemmes av dem som har makt i samfunnet. Hos oss betyr det at staten bestemmer hvilke penger vi bruker (norske kroner), og at bare norske kroner kan brukes til å betale skatt. Staten setter nye kroner i sirkulasjon når den betaler for sine offentlige utgifter. Og private banker – som har lisens som innskuddsbanker – tilfører norske kroner når de gir lån. Staten trenger således ikke å skattlegge før den bruker penger (slik mange nyklassiske økonomer vil hevde). Statsgjeld er derfor ikke nødvendig for å finansiere statens utgifter, men bestemmer bare sammensetningen av publikums fordringer på staten (kontanter eller obligasjoner).

 

picture
Staten tilfører penger når den betaler for varer og tjenester og trekker inn penger når den ilegger skatter og avgifter. En aktiv finanspolitikk tilpasset konjunkturene vil bidra til full sysselsetting og lav inflasjon.

Et program for å sikre alle arbeid (jobbgaranti) står sentralt i den nye monetære teorien. Statens (og sentralbankens) politikk bør innrettes mot ‘arbeid for alle’ og ikke mot prisstabilitet og balanserte budsjetter. Finanspolitikken bør derfor brukes aktivt for å ‘styre’ økonomien, mens pengepolitikken bør samordnes med finanspolitikken og innrettes mot det ønskelige investeringsnivået i samfunnet.

Ny monetær teori har sterke røtter i J. M. Keynes’ teorier og kritikk av nyklassisk økonomisk teori, samt i Hyman Minskys videreføring av denne kritikken: “Det er tvilsomt om en makroøkonomisk teori som hevder at penger og finans er nøytrale kan være til særlig nytte når vi skal utforme en fornuftig økonomisk politikk i dag” (Minsky 1993). 

book
George F. Knapp mente at pengenes verdi bestemmes av staten og ikke i en tilfeldig bytteøkonomi

Samtidig har de nye monetære økonomene hentet frem tidligere pengeteoretikere som fremhevet statens rolle i pengevesenet, særlig Knapp og Innes (Wray 2014). I følge dem fastsetter staten skatter og bestemmer samtidig hvilke penger som kan benyttes til å innfri skattegjeld. Penger blir således et juridisk forhold mellom kreditor (staten) og debitor (skattebetaler) og ikke bestemt av metallinnholdet eller bytteforholdet mellom to varer. Penger er makt og pengevesenets stabilitet bygger på en implisitt kontrakt mellom ulike samfunnsklasser (Weber 2018). Penger er således ikke et nøytralt slør, men en sentral institusjon i vår kapitalistiske økonomi.

Den nye monetær teorien har mye til felles med post-keynesiansk teori (særlig i synet på endogene penger), men den har etter hvert utviklet seg i en egen retning. Det er særlig økonomer i USA som har vært sentrale i utviklingen: Stephanie Kelton, Pavlina Tcherneva og Randall Wray – ved University of Missouri–Kansas City/Levy Economics Institute – har alle bidratt, med god støtte av Warren Mosler, en privat investor og entreprenør (Mosler 2010). Bill Mitchell ved University of Newcastle, Australia bidrar aktivt via sin Billy Blog, og han, Wray og Watts har sammen skrevet en lærebok i makroøkonomi som bygger på ny monetær teori (Mitchell et al. 2019).

Ny monetær teori har fått økt oppmerksomhet, særlig etter at flere nyvalgte representanter til Kongressen i USA i 2018 begynte å referere til den. Det er særlig spørsmålet om ‘hvordan skal dere betaler for alle disse reformene?’ som får dem til å vise til ny monetær teori (Ryssdal 2019).

person
Nyvalgte Alexandria Ocasio-Cortez fra New York trekker ofte frem den nye monetære teorien i sine taler

Sentrale økonomer innenfor ny monetær teori, som Stephanie Kelton, støtter dem som vil bruke mer penger for å bygge veier, bedre helsetilbudet og slette studielån (Kelton 2018). Staten kan bruke penger til prioriterte prosjekter – hvis det er ledige ressurser. Republikanerne prater stadig om å balansere budsjettene, men i praksis ‘trykker de penger’ for å finansiere skattelette for de rikeste. De ‘finner ikke pengene’ først, for staten (Kongressen) kan selv skape de pengene den beslutter å bruke. Slik har det alltid vært, sier Kelton.

Flere ‘mainstream’ økonomer støtter nå kravet fra disse nye representantene om en mer aktiv finanspolitikk, herunder P. Krugman (Krugman 2019), O. Blanchard (Blanchard 2018) og L. Summers (Summers 2019). De peker på at lånerenten forventes å ligge under vekstraten i økonomien i lang tid fremover og at det da vil være fornuftig å ta opp mer (offentlig) gjeld. Men de er samtidig kritiske til økonomer som ikke bryr seg om den offentlige gjelden i det hele tatt (Summers 2019).

Denne kritikken avfeier økonomer innenfor ny monetær teori, som Bill Mitchell (Mitchell 2018): En stat som styrer pengevesenet selv kan ikke gå ‘konkurs’ (med mindre den har lånt masse i utenlandsk valuta). Det har heller ingen mening å sette et mål for bærekraftig statsgjeld i forhold til BNP; se bare på Japan.1 Statens utgifter (og inntekter) bør innrettes mot et offentlig mål (som for eksempel full sysselsetting og prisstabilitet) og ikke noen tilfeldige mål for statsgjeld eller budsjettunderskudd i prosent av BNP, jf. spesielt EU sine mål på hhv. 60% og 3 %.2 Generelt bør staten øke sine utgifter når privat sektor reduserer sine utgifter; det bidrar både til full sysselsetting og tilfredsstiller samtidig publikums ønsker om sikre spareobjekter.

De nye monetære økonomene ønsker en aktiv finanspolitikk, hvor staten tar et direkte ansvar for å gi alle et tilbud om jobb (Tcherneva 2018). En slik ‘jobbgaranti’ er bedre enn en minimumslønn (basic income), fordi den også gir arbeidsløse arbeidstrening og kvalifiserer dem for en jobb i privat sektor. Et slikt tiltak er særlig viktig for å balansere økonomien og sikre prisstabilitet. Finanspolitikken får således en mer aktiv rolle innenfor den nye monetære teorien, mens pengepolitikken får en mindre fremtredende rolle.

Sentralbankene må i større grad spille på lag med Finansdepartementet i utformingen av den økonomiske politikken som utformes av de folkevalgte, med Regjering og Storting i spissen. De nye monetære økonomene har tiltro til de folkevalgtes evne og vilje til å fatte fornuftige økonomiske beslutninger og følgelig er det ikke behov for å ‘binde seg til masten’, som fremhevet av blant annet økonomene Kydland og Prescott (Kydland & Prescott 1977).

Er så den nye monetære økonomien relevant for Norge? Ja, i første rekke fordi teorien er mer virkelighetsnær enn tradisjonell makroøkonomisk teori og gir mer innsikt i hvordan vår moderne markedsøkonomi faktisk fungerer. Den viser hvordan en mer progressiv pengepolitikk kan utformes, i nært samspill med en aktiv finanspolitikk for å sikre full sysselsetting og prisstabilitet. Ny økonomisk teori peker dessuten på hvordan statens ressurser kan brukes til å fremme en grønn utvikling – A Green New Deal (Kelton, 2018):

For å redde planeten må vi endre måten vi ser på de offentlige budsjettene. Vi må gi opp forestillingen om at vi alltid må ‘betale for’ alt med nye inntekter eller reduserte utgifter. Regjeringen kan bruke penger uten samtidig å øke inntektene. Det kan høres radikalt ut, men det er det ikke. Det er sånn den amerikanske økonomien har fungert i nesten et halvt århundre. Når Staten har monopol på å utstede penger, kan den bruke penger på enten krig eller fred. Det er kraften i det statlige pengemonopolet.

 

Noter

1 Japan har en statsgjeld på over 250 prosent av BNP, men mesteparten av gjelden er solgt til sentralbanken og andre lokale banker. Til sammenligning er Italia mer utsatt med en statsgjeld på 120 prosent, siden utlendinger har kjøpt en stor del av gjelden.

2 Se (Mitchell 2015, p.128) for en beskrivelse av hvordan disse EU måltallene ble fastsatt.

 

Noen sentrale nettsteder for ny monetær teori:

Warren Mosler sin hjemmeside: http://moslereconomics.com

Bill Mitchell sin hjemmeside: http://bilbo.economicoutlook.net/blog/

Levy Economics Institute: http://www.levyinstitute.org

The Modern Money Network: https://modernmoneynetwork.org

The Gower Initiative for Modern Money Studies: https://gimms.org.uk

The First International Conference of Modern Monetary Theory, Kansas City; https://mmtconference.org/MMT-2017-program.pdf

The Second International Conference of Modern Monetary Theory, New York; https://mmtconference.org

1st International European Modern Monetary Theory Conference; https://1st-international-european-mmt-conference-20199.webnode.com

OMFIF-podkasts: https://www.omfif.org/meetings/podcasts/ (OMFIF er et uavhengig forum som søker å fremme en åpen meningsutveksling om aktuelle økonomiske tema blant sentralbanker, offentlige og private investeringsfond, pensjonsfond, tilsynsmyndigheter og finansdepartementer)

 

Referanser

Blanchard, O., 2018. Public Debt and Low Interest Rates. Available at: http://economics.virginia.edu/sites/economics.virginia.edu/files/macro/Blanchard.pdf [Accessed January 28, 2019].

Finansdepartementet, 2018. Bruk av oljepenger. Available at: https://www.regjeringen.no/no/tema/okonomi-og-budsjett/norsk_okonomi/bruk-av-oljepenger-/id449281/ [Accessed February 7, 2019].

Hahn, F., 1983. Money and inflation, MIT Press.

Kelton, Stephanie, A.B. and G.C., 2018. We Can Pay For A Green New Deal. Huffington Post.

Krugman, P., 2019. Who’s Afraid of the Budget Deficit? – The New York Times. New York times. Available at: https://www.nytimes.com/2019/01/03/opinion/house-democrats-budget-deficit.html [Accessed February 7, 2019].

Kydland, F.E. & Prescott, E.C., 1977. Rules Rather than Discretion: The Inconsistency of Optimal Plans. Journal of Political Economy.

Minsky, H.P., 1993. Credit in the Macroeconomy. Available at: http://digitalcommons.bard.edu/hm_archive/361 [Accessed February 4, 2019].

Mitchell, B., 2018. When two original MMT developers get together to discuss their work. Billyblog. Available at: http://bilbo.economicoutlook.net/blog/?p=41133#more-41133.

Mitchell, W., 2015. Eurozone dystopia : groupthink and denial on a grand scale, Elgar.

Mitchell, W & Fazi, T, 2017. Reclaiming the state: A progressive vision of sovereignty for a post-neoliberal world. Pluto press

Mitchell, W.F., Wray, L.R. & Watts, M., 2019. Macroeconomics

Mosler, W., 2010. Seven Deadly Innocent Frauds of Economic Policy, Valance Co. Available at: http://www.moslereconomics.com [Accessed February 4, 2019].

Ryssdal, Kai, M.H. and R.C., 2019. Ever heard of modern monetary theory? Marketplace. Available at: https://www.marketplace.org/2019/01/24/economy/modern-monetary-theory-explained [Accessed February 7, 2019].

Summers, L.H. and J.F., 2019. Who’s Afraid of Budget Deficits? Foreign Affairs. Available at: https://www.foreignaffairs.com/articles/2019-01-27/whos-afraid-budget-deficits [Accessed February 4, 2019].

Tcherneva, P.R., 2018. The Job Guarantee and the Economics of Fear. Levy Economics Institute One Pager. Available at: http://www.levyinstitute.org/pubs/op_55.pdf [Accessed February 7, 2019].

Weber, B., 2018. Democratizing Money? Debating Legitimacy in Monetary Reform Proposals, Cambridge University Press. Available at: https://www.cambridge.org/core/product/identifier/9781108164399/type/book [Accessed January 21, 2019].

Wray, L.R., 1998. Understanding Modern Money. Edward Elgar

Wray, L.R., 2014. From the State Theory of Money to Modern Money Theory: An Alternative to Economic Orthodoxy, Available at: http://www.levyinstitute.org [Accessed March 3, 2018].

Wray, L.R., 2015. Modern Monetary Theory, 2. ed. Palgrave Macmillan

2 thoughts on “Ny Monetær Teori

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s