Vanedyr

Er det vi som former institusjonene eller institusjonene som former oss?

artem-bali-663765-unsplash
Photo by Artem Bali on Unsplash

Av Ebba Boye, leder i Rethinking Economics Norge

Artikkelen har tidligere stått på trykk i Klassekampen 5.12.18

Hvordan kan institusjonell økonomisk teori hjelpe oss å bedre forstå oss selv, markeder og produksjonsprosesser?

Institusjonell økonomi var særlig populært i USA tidlig på 1900-tallet, blant annet på grunn av bøkene til norsk-amerikaneren Thorstein Veblen. Institusjoner er her definert som ulike system av sosiale regler. Slike regler kan være lover, tradisjoner og etablerte adferdsnormer. Penger er en institusjon, fordi vi er enige om hvilket sett med regler som gir pengene verdi. Organisasjoner som banker, bedrifter og universiteter er også organisert som et sett med regler, og er dermed institusjoner. Institusjonell økonomi er en teoriretning som studerer økonomien ved å analysere de institusjonene som former marked, produksjon og fordeling. Veblen brøt med det abstrakte modellrammeverket som kjennetegner «mainstream» økonomisk teori, og gikk isteden i gang med å studere utviklingen av den virkelige økonomien og institusjonene som definerer den.

Et sentralt tema for institusjonell økonomi er hvordan individet lar seg forme av kultur og institusjoner. De klassiske institusjonelle økonomene var kritiske til hvordan menneskelig adferd ble presentert innenfor «mainstream» teori. I pensum lærer studentene fortsatt å anta at mennesker er rasjonelle individer som maksimerer egen nytte. Individets smak og preferanser blir tatt som noe gitt og uforanderlig, noe blant annet Veblen opponerte mot.

Institusjonelle økonomer vektlegger heller hvordan våre individuelle ønsker og behov blir påvirket av normer, kultur og ikke minst reklame. Thorstein Veblen var opptatt av at vi er vanedyr. Dette betyr ikke at vi alltid repeterer tidligere adferd, men at vi har en tendens til å falle tilbake til vaner under gitte omstendigheter. Institusjoner former vanene våre. Mennesker tilpasser valgene sine til eksisterende normer og regler, og slik blir enkelte vaner forsterket. I markedet kjøper vi de samme merkene og produktene som vi er vant til å kjøpe, eller som foreldrene våre kjøpte. Dette er viktig i vår analyse av miljøkrisa. Representerer det stadig økende forbruket menneskelige behov og individuelle preferanser, eller er forbruksveksten et resultat av institusjonell påvirkning og reklame? Hvilket sett med normer og vaner har satt seg hos befolkningen, og kan de endres? Mens nyklassisk teori lager modeller ut fra antakelser om våre individuelle preferanser, kan institusjonell teori hjelpe oss å studere evolusjonen av kultur og normer som gjør at vi velger et visst forbruksnivå.

Det er mulig å analysere de fleste valg som at de på en eller annen måte er et uttrykk for individuell nyttemaksimering. Men det er ikke sikkert dette analyseverktøyet gir oss den beste forståelsen av menneskelig adferd. Ofte kan noe så enkelt som at vi følger tommelfingerregler være mer nyttig, som at folk kjøper den nest-billigste vinen på restaurant. Eller at vi kjøper det samme som vennene våre.

Dette er ikke et forsøk på å overse individets makt eller handlingsrom. Institusjonelle økonomer fremhever hvordan det nettopp er mennesker som former institusjonene, på samme måte som institusjonene former oss. Slik anerkjennes menneskers kreativitet og evne til å påvirke omstendighetene sine. Mens nyklassisk teori antar at mennesker og bedrifter tilpasser seg gitte omstendigheter, kan vi bruke institusjonell økonomi til å forstå hvordan mennesker kan endre spillereglene. Istedenfor å se etter økonomiske lover, ser man på hvordan økonomien kan formes.

Institusjonelle økonomer studerer også bedrifter for å lære hvordan produksjonsprosessen faktisk foregår. De forkaster den forenklede, matematiske produksjonsfunksjonen som er gjennomgående i nyklassisk teori. De forkaster selvsagt ikke bruk av matematikk i seg selv, men i følge Geoffrey M. Hodgson var det den typen abstrakt matematikk som de nyklassiske økonomene tok i bruk, som etter hvert førte til at den mer virkelighetsnære tilnærmingen til institusjonell økonomi ble presset ut av kjernen i faget.

Institusjonell økonomi kan også være et godt utgangspunkt for å analysere utviklingen i dagens økonomifag. Er det objektive kriterier og rasjonelle valg som former dagens pensum, eller nedarvede institusjoner og normer? Økonomer er også vanedyr.


Les mer om institusjonell økonomi på våre nye temasider

Kilde: Institutional economics av Geoffrey M. Hodgson, ett kapittel i boken Rethinking Economics. An introduction to pluralist economics. Routledge 2018.  Bestill boken her

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s