Vi trenger modell-mangfold, ikke ensretting

Rethinking Economics Norge mener den foreslåtte omleggingen av SSB vil føre til en skadelig ensretting av den økonomiske forskningen i Norge. Stadig flere ledende økonomer er skeptiske til DSGE-modellene som råder i internasjonale tidsskrifter. Det er derfor mulig  omleggingen i SSB vil gjøre forskningen både mindre vitenskapelig og mindre relevant – stikk i strid med den uttalte hensikten.

Av Ebba Boye, leder i Rethinking Economics Norge. En versjon av innlegget sto på trykk i Dagens Næringsliv 09.11.17.

Hilde Bjørnland og Kjetil Storesletten svarte på innlegget i , fulgt av en replikk

Related image
Statistisk Sentralbyrå. Foto: Wikipedia

Den foreslåtte omleggingen av modellbruken i Statistisk Sentralbyrå (SSB) vil bidra til ensretting i det økonomiske fagmiljøet i Norge. SSB har i lang tid forvaltet den økonometriske arven etter nobelprisvinnerne Haavelmo og Frisch. Tidsserieøkonometri har stått sterkt, og nærheten til statistikkproduksjonen, ikke mist nasjonalregnskapet, har vært en stor styrke for politikkrelevant forskning. En omlegging i den retningen professorene Kjetil Storesletten og Hilde C. Bjørnland går inn for, vil være et tap for mangfoldet i økonomimiljøet i Norge. Det er dessuten viktig å være klar over at det modellsynet de forfekter, på langt nær står så sterkt internasjonalt som de vil ha det til.

Ifølge professor Kjetil Storesletten er SSB sine modeller «utdaterte, foreldede og milevis unna den internasjonale forskningsfronten». Forskningsfronten for Storesletten er «moderne makroøkonomiske modeller, som for eksempel dynamisk-stokastiske generelle likevektsmodeller (DSGE-modeller)». Slike modeller bør i følge Storesletten på sikt kunne avløse byråets tradisjonelle modeller (som KVARTS og MODAG). For å få til en slik omstilling er det «nødvendig å få inn nye ressurser med denne kompetansen». Det følger at de forskerne som jobber med dagens modeller bør se seg om etter noe annet å gjøre.

Økonomene Olivier Blanchard (tidligere sjeføkonom i IMF) og Larry Summers (tidligere finansminister i USA) kom nylig med meget sterk kritikk av teoriretningen Storesletten tar til orde for på en konferanse om makroøkonomisk politikk i regi av den konservative tenketanken Peterson Institute. Der fremholdt de at finanskrisen viste at virkelighetens økonomi er ustabil og preget av ikke-lineære sammenhenger. Da nytter det ikke å tviholde på modeller som baserer seg på eksogene sjokk og lineære sammenhenger, og som alltid går tilbake mot en likevekt. Slike (DSGE-)modeller var lite egnet til å forstå finanskrisen, og vi trenger i følge de to toppøkonomene en «grunnleggende revurdering av makroøkonomisk tenkning og politikk».

Enda mer kritisk var Adam Posen (styreleder av Peterson Institute, og tidligere medlem av den pengepolitiske komiteen i Bank of England), da han i innledningen til den samme konferansen kom med følgende kraftsalve: «Hele DSGE-tilnærmingen er basert på en rekke antagelser uten empirisk belegg, og vi må se oss om etter alternativer som kan bidra til bedre politikk». Dette er kritiske toner fra tungvektere i den makroøkonomiske verdenseliten. Da blir det litt rart at vi i lille Norge skal legge om modellbruken i alle de tre sentrale økonomimiljøene, SSB, Finansdepartementet og Norges Bank, i denne retningen?

Ledelsen ved SSB gir nå inntrykk av de ikke vil SSB sine tradisjonelle modeller til livs likevel, men det er liten tvil om at det er det som vil være de faktiske konsekvensene av omleggingene det nå legges opp til. Dyktige forskere som kjenner SSBs modeller til bunns har allerede sluttet eller blir flyttet fra forskningsavdelingen, folk med DSGE-kompetanse kommer til. Endringen er allerede i gang.

I debatten om SSB ligger det som premiss at publisering i topp rangerte internasjonale tidsskrifter er synonymt med vitenskapelig kvalitet. Problemet er at tidsskriftene så langt ikke tar innover seg all kritikken som har kommet mot DSGE-tilnærmingen, og foreløpig konserverer et paradigme som synes å være modent for utskiftning. I tillegg kommer poenget om at det som er relevant for internasjonale tidsskrifter, ikke nødvendigvis er relevant for norsk økonomi uansett.

Rethinking Economics Norge er en forening av og for økonomistudenter og økonomer som ønsker teoretisk mangfold og en kritisk tilnærming til alle teorier og faglige praksiser. Vi har tidligere påpekt faren ved en ensidig undervisning i økonomifaget. Hvis alle de økonomiske fagmiljøene i Norge skulle gå i samme fellen, mener vi det vil være til stor skade både for økonomifaget i Norge og den økonomiske politikken i vårt land. Heldigvis er det ennå tid til å snu!

 

Metodedebatt om SSB på avveier: Les Bjørnlands og Storeslettens svar til Boyes innlegg her. Under følger Boyes replikk til Bjørnland og Storesletten, trykket i DN 15.11.17

 

Modellmangfold (av Ebba Boye, trykket i DN 15.11.17)


Professorene Bjørnland og Storesletten benytter ufine metoder i sitt svar på mitt innlegg i DN torsdag. Jeg påpekte der at det modellsyn som de står for, i det siste har fått hard medfart av fremtredende internasjonale økonomer, som Oliver Blanchard og Larry Summers. I stedet for å forholde seg til denne kritikken, ber de meg lese vedlegget til SSB-rapporten fra i vår, som jeg faktisk siterte i mitt innlegg.

Rethinking Economics Norge er for teoretisk mangfold og ønsker en kritisk tilnærming til alle økonomiske teorier og faglige praksiser. Vi er selvsagt for faglig fornying og internasjonal publisering. Men at en bestemt teoriretning – som Bjørnland og Storesletten forfekter – fremstilles som «moderne» og fornuftig, mens det påstås at forskerne i SSB klamrer seg til et gammeldags modellsyn som er gått ut på dato, reagerer vi på.

Ifølge Bjørnland og Storesletten «bør SSB derfor bygge opp moderne makroøkonomiske modeller, som for eksempel DSGE-modeller, for på sikt å kunne avløse de tradisjonelle modellene (KVARTS, MODAG)» (sitat fra vedlegget). De viser samtidig til at Finansdepartementet er i en prosess der de vurderer å bygge opp tilsvarende modeller for sine analyser og prognoser.

Etter vårt syn er det svært uheldig dersom alle våre fremste økonommiljøer, og nå også SSB, skal konverteres til denne DSGE-tradisjonen, samtidig som den møter stadig mer motbør blant fremtredende internasjonale økonomer. Bjørnland og Storesletten velger å ignorere denne kritikken. De synes å være så sikre i sitt grunnsyn at mangfold for dem blir variasjoner over et DSGE-tema.

 

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s