Økologisk økonomi – forts.

Dette er en fortsettelse av temasidene om økologisk økonomi, skrevet av Tone Smith.

Selv om foreningen International Society for Ecological Economics (ISEE) ble etablert først i 1989, bygger fagretningen på arbeidet til mange økonomer som levde og publiserte før den tid (blant andre Kapp, Georgescu-Roegen, Veblen og Polanyi). Økologisk økonomi inneholder elementer fra mange økonomiske retninger, for eksempel institusjonell økonomi, feministisk økonomi, marxistisk økonomi, evolusjonær økonomi og lykkeforskning. I tillegg er økologisk økonomi flerfaglig, og har derfor lånt mye fra andre fag. Fra naturvitenskapene bygger faget særlig på innsikten fra termodynamikken (teoretisert for økonomifaget av Georgescu-Roegen) og fra biologiens systemteori og evolusjonslære (framfor mainstreamøkonomiens mekanistiske verdenssyn). Dermed har man også (gjen-)innført tema som sosial dynamikk og forandring, kaos, irreversible prosesser, genuine usikkerhet (jf. Keynes) m.m.

Utgangspunktet for økologisk økonomi skiller seg dermed sterkt fra mainstream-modeller der basiselementene i økonomien er bedrifter (produsenter) og husholdninger (forbrukere), og drivkrefene er profitt- og nyttemaksimering. En annen viktig forskjell er at miljøøkonomi/velferdsøkonomi fokuserer på samfunnsøkonomisk effektivitet (‘effisiens’), mens økologisk økonomi først og fremst er opptatt av hvordan vi kan skape gode og bærekraftige samfunn. Videre er mainstream-økonomi bygd på et fundament som oppfatter verdier og nytte kun som relative størrelser. Dette rammeverket har ikke mulighet til å befatte seg med absolutte verdier eller grenser.

Mange økologiske økonomer har forsket på alternative mål for velferd, behovstilfredsstilelse og utvikling, en forskningsretning som er nært knyttet til både lykkeforskning og anvendt filosofi. Bærekraftig forbruk er et annet viktig forskningsfelt. Deler av denne forskningen er basert i sosiologi og praksisteori, mens andre fokuserer på forbruksrelaterte utslipp og fotavtrykksberegninger (jf. fagfeltet industriell økologi).

Økologiske økonomer jobber også med verdsetting, verdimangfold og verdispørsmål som alle har nær tilknytning til både miljøfilosofi, politisk filosofi og vitenskapsteori. Generelt opperer man med et mye bredere verdibegrep enn den snevre instrumentelle nytteforståelsen innen mainstream-økonomi. Dermed kan man også inkludere andre verdiperspektiver, så som ‘naturens iboende verdi’, kollektive og relasjonelle verdier eller rettighetstenkning.

Samtidig har man vært opptatt av å være politisk relevant. I denne sammenhengen har forskningen ofte antatt en deltakende demokrati-tilnærming og fremhevet pluralistiske verdisyn og nødvendigheten av debatt og dialog (jf. Habermas), i motsetning til mer konfliktorienterte fag som politisk økologi eller politisk teori (jf. Foucault, Marx, Mouffe). I senere år har imidlertid forskning på makt, rettferdighet, sosiale bevegelser og kartlegging av miljøkonflikter tatt seg opp, også som del av et sterkere ønske om å forstå sosial endring.

I Norge har Arild Vatn (NMBU) kombinert institusjonell og økologisk økonomi, og utgitt den internasjonalt anerkjente boka Institutions and the Environment. Videre ga Ove Jakobsen fra Nord Universitet nylig ut boka Transformative Ecological Economics: Process Philosophy, Ideology and Utopia.

Den nord-amerikanske delen av ISEE har tendert til å være mindre politisk, mer malthusiansk og har kanskje først og fremst utfordret konvensjonell makroøkonomi ved å stille spørsmål ved økonomiens størrelse og “grenser for vekst”. Mest kjent i denne sammenheng er antakelig Herman Dalys Steady State Economics, ofte assosiert med økologisk økonomi.

Den europeiske grenen av organisasjonen (ESEE) har imidlertid vært opptatt av mer politisk radikale spørsmål og har utfordret det ortodokse økonomiske teorirammeverket i sin helhet. Dette betyr å utfordre både politikk (politics) og styringsredskaper (policy). Det mest omfattende bidraget i så måte er den nylig publiserte boka Routledge Handbook of Ecological Economics, redigert av Clive Spash og med bidrag fra flere norske økologiske økonomer. Boken inkluderer 50 relativt korte kapitler som spenner over både økonomisk, naturvitenskapelig og sosial/politisk teori, metode, vitenskapsteori, etikk, politikkutforming og potensielle framtidsmodeller. Den inkluderer også temaer som ellers har vært mangelvare innen økonomifaget, deriblant makt, motstand, rettferdighet, miljøkonflikter, miljøbedrifter og post-growth/degrowth.

Litteratur og ressurser

 Gratis webressurser

Nettsider til organisasjonen

Relaterte akademiske tidsskrifter

Liten, oversiktlig innføringsbok

Sentrale bøker og artikler

Artikler om den historisk utviklingen av økologisk økonomi som fagfelt

  • Røpke, Inge (2004): The early history of modern ecological economics. Ecological Economics 50, 293-314.
  • Spash, Clive L. (2013): The shallow or the deep ecological economics movement? Ecological Economics, 93 (September): 351-362.

Mer relevant litteratur skrevet av nordmenn

Kritikk av miljøøkonomi (lettlest og enkel innføringsbok)

  • Gowdy, John og Sabine O’Hara (1995): Economic Theory for Environmentalists, Delray Beach: St. Lucie Press.